Noe som går

Det er ikke omgangssyke og forkjølelesesvirus det som “går” i bloggsfæren. Det heter visst “meme” og er noe mye hyggeligere!

Denne oppfordringen kom fra Prinsesse Ragnhild:

Skriv ned femten ting som har blitt sagt til deg, som har gjort deg glad og som er fint å huske på.

-Tusen takk for at du er her for meg.

-Jeg syns du er flink å lage mat.

-Når alt kommer til alt kan jeg tenke meg verre mennesker enn deg å tilbringe en lørdagskveld med!

-Du taklet det mye bedre enn jeg ville gjort.

-Du er modig som turte bryte opp på den måten.

-Du har rukket mye til å være såpass ung.

-Du er for god for ham likevel.

-You’re not just a pretty face (sagt av eldre herremann da jeg som 16-åring redegjorde for mine kunnskaper om Mary Woolstonecraft.)

-Så flink du er!

-God morgen, pus!

-Du skal få din lønn i himmelen. Nå ja, du skal nå få et par kroner her også da.

-Faen ta de beina dine! (sagt i 8. klasse av den fineste gutten i klassen da jeg gjorde det eneste jeg faktisk var god til i gymtimene: stå i mål på innebandy!)

-Så fin du var i dag!

-Jeg er stolt av deg.

-Jeg skulle ønske jeg var så strukturert og selvdisiplinert som du er.

Også er det visst meningen at man skal sende utfordringen videre til andre bloggere. Jeg kjenner jo ikke så mange enda, men sender videre til noen av de jeg alt har hilst på: Saccarina, Sora og Bloggeren.

En ny bloggers betroelser

Jeg opprettet denne bloggen primært fordi jeg har lyst til å skrive, og sekundært som et resultat av gruppepress utøvd av allerede-bloggende venner.

Men å starte blogg var ikke så lett som jeg trodde det skulle være. For det første er alle de gode titlene tatt, og jeg har måttet vri og vrenge hjernen uten å komme på noe bedre enn det du ser øverst på siden. Veldig mange lesere har jeg ikke hatt heller, ettersom stort sett bare overnevnte venner har visst bloggen eksisterer.

Jeg har brukt en del tid på orientere meg blant de norske bloggene. Mange av bloggerne er imponerende flinke, hvilket har fremprovosert en smule sceneskrekk hos en fersking i “faget”

Vi fikk på mange måter en dårlig start, bloggen min og jeg. Postene har sålangt blitt få, og med solide mellomrom. Men jeg håper at når vi bare lærer hverandre å kjenne litt bedre, jeg lærer hvilke muligheter og begrensninger bloggemediet byr på, og jeg slutter å ha panisk angst for det hvite feltet hvor man skriver skal dette her gå riktig så bra. Jeg kjenner jeg har lyst og gleder meg.

Som inspirasjon og et tupp i ræva har jeg meldt meg på bloggestafetten som Sonitus-folkene arrangerer. Samtidig håper jeg å bli litt bedre kjent med de andre som blogger også.

Jeg vil tro de fleste som leser dette er innom bloggen for første gang. Les gjerne de to foregående postene også, og gi meg tilbakemelding eller gode råd. Det settes alltid pris på!